Vi møter Kaja Kaspersen i resepsjonen ved Kirkenes sykehus. Psykologen fra Bærum er ikledd blå skjorte og et imøtekommende smil.
Hun viser oss rundt i korridorene sine og gestikulerer med kroppsspråk og forklarer oss hvordan omgivelsene påvirker oss. På et tidspunkt løfter hun med seg en plante. 29-åringen har åpenbart en forkjærlighet for grønne planter, og forteller at plantene er en del av enkelte behandlingstilbud.
– Som psykolog er det ekstremt mye press i psykiatrien. Det er en viktig faktor til at jeg jobber her på sykehuset i Kirkenes. At jeg har de rammene som jeg har, som gir meg tid og mulighet til å gi den behandlingen jeg føler pasientene mine har rett på, sier Kaja Kaspersen.
Mulighet til å påvirke tilbudet
Vi registrerer raskt at Kaja er en veltalende og ambisiøs psykolog. Hun flyttet til Kirkenes for snart fire års siden da hun oppdaget en ledig stilling på BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk).
I dag er hun som psykolog på rehabiliteringsavdelingen «Helse i arbeid», hvor hun jobber arbeidsrettet med pasienter med milde / moderate psykiske plager som angst og depresjon, samt muskel og skjelettplager.
Formålet er tydelig: Hindre at personer med disse plagene faller ut av arbeidslivet eller hjelpe dem tilbake i arbeid gjennom arbeidsrettet behandling.
– Her har jeg stor mulighet til å påvirke det tilbudet vi gir pasientene. Jeg synes det erkjempegøy at man i tråd med ny forskning og ny kunnskap kan være med å videreutvikle behandlingen vi gir til pasientene. Nå har vi blant annet laget en gruppeterapi for langvarig smerte, som vi er helt i starten med og som er spennende å jobbe med, forklarer hun.
Jobber tverrfaglig
Mens vi beveger oss gjennom korridorene, møter vi Kajas kollegaer fra andre fagdisipliner. Man merker at de kjenner hverandre godt og samtalen sitter løst.
– Jeg synes dette er spennende – et krysningsfelt mellom somatikk og psykisk helse. Vi jobber tverrfaglig med leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter og jeg lærer mye fra de andre faggruppene.
– Hva lærer du?
– Jeg lærer mer på et annet nivå – om blant annet smerte og utmattelse. Både gjennom min kompetanse på psykisk helse, men også kan gå inn i dybden om biologien i kroppen og se på hvordan ting henger sammen, svarer hun.
Fra Bærum til Kirkenes
29-åringen hadde aldri noensinne vært i Finnmark da hun bestemte seg for å dra med seg kjæresten og prøve lykken for snart fire år siden.
– Når jeg satte på flyet var jeg veldig spent. Det er stort skift fra bylivet. Samtidig er jeg veldig glad i naturen, så når jeg kom flyvende over viddene kjente jeg roen senke seg, smiler hun.
Hun forteller at kjæresten også har funnet seg godt til rette.
– Vi skulle bare egentlig bare være her i ett år, men nå har det gått tre og et halvt. Kanskje vi blir her hele livet – kanskje vi flytter tilbake om noen år. Akkurat nå har vi i alle fall ingen planer om å flytte på oss, sier Kaja, og deler med oss hva de liker å gjøre på fritiden i Finnmark:
– Vi har mange muligheter her i Finnmark. Vi liker blant annet å gå fra hytte til hytte i Pasvik, hvor vi også har en andelshage hvor vi har plantet og høstet grønnsaker. Her i Kirkenes er jeg yogalærer, og vi har surfet i Vadsø. Det er jo store områder – alltid noe nytt å oppleve, forklarer hun.
Drømmer om friluftssykehus
Likevel er hun tydelig på at jobben også er en viktig faktor til at hun foreløpig har slått rot i Finnmark.
– Jeg tenker at jeg ikke ville fått de samme mulighetene som jeg får her, dersom jeg hadde jobbet et større sted. Samtidig som man har dyktige fagfolk rundt seg til enhver tid, som man kan diskutere problemstillinger med. Det er viktig.
På utsiden av sykehuset, som ligger plassert helt inntil et nedfrosset Andrevann, speider Kajaopp mot skogen.
– Her drømmer jeg om at Kirkenes sykehus skal få et friluftssykehus. Tenk hvor bra det hadde vært.
Dermed har hun langsiktige planer for sykehuset hun virker å ha blitt oppriktig glad i.
– En viktig del av det er arbeidsmiljøet. Det er fine mennesker og mye støtte å få. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag på grunn av kollegaene vi jobber med, sier Kaja Kaspersen.