Vi møter den smilende intensivsykepleieren Janita Naustvik Vest på Hammerfest sykehus en mandag formiddag i korridorene på avdelingen hennes.
Kvikk, opplagt og yrkesstolt som få.
– Å gjøre det jeg elsker er alltid store ord å bruke, men jeg stortrives virkelig og ser for meg å jobbe her resten av livet mitt, sier Janita.
Et ambisiøst mål for en som allerede relativt lang fartstid på sykehuset i Hammerfest.
– Jeg har jobbet på sykehuset siden 2013. Først begynte jeg som kjøkken-assistent på medisinsk avdeling, og jobbet der mens jeg tok opp fag og ventet på å komme inn på sykepleien.
Deretter har det gått slag i slag, før Janita til slutt fullførte drømmen om intensivsykepleien gjennom en utdanningsstilling hos nettopp Hammerfest sykehus.
– Jeg fant tidlig ut at det er dette jeg ville gjøre. Her på Hammerfest sykehus har jeg muligheten til å gi helhetlig sykepleie, og jeg synes det er kjempespennende å jobbe kritisk syke pasienter og deres pårørende. Det var derfor jeg ønsket å bli intensivsykepleier. Jeg følte jeg hadde behov for den kompetansen, forteller hun engasjert.
Varierte arbeidsdager
–Hvordan ser arbeidsdagene ut?
– Veldig varierte. Vi har dager med én pasient og dager med to. Stor variasjon i sykdomsbildet. Lettere pasienter med svikt i et organ eller tyngre intensivpasienter med svikt i mange organer, som ligger med respiratorstøtte og har behov for høy kompetanse. Både våkne og ikke-våkne pasienter. Det er stor variasjon og du er nødt til å holde vedlike fagkompetansen din, forklarer hun.
Vest brenner åpenbart for arbeidsplassen sin og ville ikke vært jobben på Hammerfest sykehus foruten.
– Vi har jo et ordtak «her betyr du mer», og jeg tenkte først at det er litt klisjé, men når jeg tenker over hvorfor jeg trives så godt her, så er det nettopp derfor. At jeg føler at jeg betyr mye. Jeg er på samme «god morgen» til renholdstjenesten, til kjøkkenassistent som til øverste kirurg. Det er ikke det samme hierarkiet som du finner på større sykehus, men vi trives og vi jobber veldig godt sammen, sier hun.
– Du vet hvem alle er, og det gjør kanskje at du jobber litt sterkere for avdelinga, for miljøet, for foretaket – du kjenner at du er en del av det, fortsetter hun.
Bor et steinkast unna
Vi følger Janita et stykke hjemover etter endt arbeidsdag, og innser at hun gir begrepet «å bo et steinkast unna» reell mening. I gata over sykehuset bor hun sammen med samboeren og sine to barn.
Kort reisevei til jobb, betyr mer tid til barna, som naturligvis er det viktigste i livet til Janita og mannen hennes.
– Jeg trives veldig godt som småbarnsmor og Hammerfest er en fantastisk by å vokse opp i. Det er mye tilbud og tida er din. Det var én gang en turist som spurte meg:
-«Why do you live here?»
«The time is yours. All your time is yours», svarte jeg.
Hun har bodd i større norske byer, men valgte var enkelt når paret virkelig skulle slå rot.
– Fra jeg går ut døra fra jobb og til vi legger oss om kvelden, har vi masse tid til hverandre og aktiviteter. Det har jeg savnet i større byer. Der handlet det om å skynde seg hjem fra jobb, hive i seg middagen og springe videre. Det var akkurat det vi ville bort fra.
– Hva gjør dere med all tiden da?
– Vi er veldig glade i å være ute. Hele familien er engasjert i alpint, vi går på turer og spiller fotball. Det er kanskje årstidene som definerer aktivitetene. På høsten plukker vi bær og går på jakt. På vinteren går vi på ski og på sommeren er det fiske og fotball som gjelder, forteller hun.
Nå håper Vest at hun får enda flere dyktige kollegaer hun kan samarbeide med på sykehuset i Hammerfest.
– Her fant jeg min plass i yrkeslivet som jeg ikke fant noen andre steder. Det var ikke lønn eller arbeidsvilkår. Det var hvordan det føltes for meg, og hvordan jeg fant min plass. Du har et stort ansvar, veldig mye å gjøre, ofte få hender, men det er et veldig givende yrke som du får veldig mye igjen for, sier den drivende dyktige sykepleieren Janita Vest.
