Lever LIS-hverdagen mange ikke tror finnes
For mange er LIS-løpet forbundet med høyt press og lange dager. For Kristina i Helgelandssykehuset handler det også om familieliv og kolleger som legger til rette for at hun skal nå sine læringsmål.
Da Kristina Olafsen-Bårnes startet som lege i spesialisering (LIS) ved Helgelandssykehuset, var det innenfor gynekologi. Læringskurven var bratt, tempoet høyt og erfaringene verdifulle. Likevel kjente hun at noe manglet.
- Jeg hadde det fint der, men trivdes spesielt godt med pasienter hvor angst og fødselsdepresjon var en del av bildet. Menneskehjernen er det mest spennende organet vi har. Samtidig fikk jeg ikke jobbet så helhetlig med det som jeg ønsket, forteller hun.
Stort fokus på utdanningen
Vinteren 2024 bestemte hun seg for å bytte fagfelt til voksenpsykiatri. Hun beskriver en arbeidshverdag med faglig utvikling, tett oppfølging og kolleger som vil henne vel.
– Det er stort fokus på utdanningen min. Jeg får jevnlig veiledning og det tas hensyn til hva jeg trenger av erfaring for å utvikle meg videre. Trenger jeg for eksempel flere ADHD-utredninger, sørger timekontoret for at jeg får det. Det er også kultur for å holde seg oppdatert og ta i bruk nye metoder. Samtidig fremmes forskning, og det legges til rette for det.
Faglig fellesskap
I tillegg til individuell veiledning, fagdager og internundervisning, møtes LIS-leger på tvers av fag til felles veiledning. Hun deltar også på regionale samlinger med kolleger fra hele Nordland.
– Vi møtes fysisk, diskuterer fag og får veiledning sammen. Det gir både trygghet og en sterk følelse av faglig fellesskap.
Lite, men godt fagmiljø
VOP Sandnessjøen er et lite fagmiljø med tre overleger og én LIS. Nettopp det trekker Kristina frem som en styrke.
– Du får være med på alt. Det er ikke så mange om beinet og du får bred erfaring. Jeg vet hvem jeg skal ringe, og terskelen for å spørre er lav, både internt og på tvers av avdelinger. Her blir du sett og du forsvinner ikke i mengden.
Som LIS i voksenpsykiatrien jobber man kun dagtid ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Med tre barn og en mann som også er lege, betyr arbeidstiden mye.
Ønske om å beholde folk
Olafsen-Bårnes opplever også en tydelig vilje til å beholde og utvikle medarbeidere.
- Når det kommer nye kolleger, snakker vi sammen på avdelingsmøtene om bolig og andre praktiske ting vi kanskje kan hjelpe til med, men også om muligheter til jobb for partner.
Klinikk psykisk helse og rus i Helgelandssykehuset strekker seg langt for å gjøre spesialiseringen mest mulig gjennomførbar lokalt.
– Det er stor velvilje til å få ting til. Man ser etter løsninger og tilpasser der det er mulig. I Mo i Rana har vi for eksempel døgnenhet for rus samt at de tilbyr ECT-behandling, og i Mosjøen har vi allmennpsykiatrisk døgnenhet. Det gjør at jeg kan oppnå mange av kompetansemålene mine her på Helgeland, noe som betyr mye når man har familie og har etablert seg i Sandnessjøen, sier Kristina Olafsen-Bårnes.
