Hopp til innholdet

Når svarene kan bety liv eller død

I det ene øyeblikket tar de imot traumepasienter, i det neste utfører de analyser av blodet til en nyfødt baby. Kontrastene Mette, Åsa og Anneli jobber i, er store og avgjørende.

Det summer i maskiner og lavmælt prat idet en ambulansearbeider kommer inn for å hente en pose blod. Det har skjedd en ulykke og det haster. Like etter ligger blodet om bord i en ambulanse og fraktes mot en pasient som har behov for blodoverføring under transport. 

Bioingeniørene ved Helgelandssykehusets laboratorium og blodbank har kvittert ut riktig blod og fortsetter sin daglige jobb midt blant høyteknologisk og analogt utstyr. En jobb som er mye bredere og spennende enn mange vet. 

- Jeg tror noen har et bilde av at vi bare sitter og analyserer og har det veldig rolig. Men det som skjedde nå er jo et bilde på at det ikke er sånn. Det skjer akutte ting som vi må utføre fort, forteller overbioingeniør Mette Knutsen.

Oppdager sykdom først 

Kollegene ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen legger sin sjel i å sikre riktige prøvesvar, noe som har enorm betydning for pasienters videre behandling. Samtidig sitter de ofte på svar som er livsomveltende for pasientene som skal ha dem. 

 - Så fort vi ser noe alarmerende, ringer vi opp legen direkte. Vi er for eksempel de første som oppdager om en pasient har fått en alvorlig sykdom som leukemi. Vi er en veldig stor bit av diagnostiseringen og har stor kunnskap som vi formidler videre til legene, forteller Anneli Svensson. 

Bioingeniører står bak viktige medisinske prøver som gir grunnlag for å stille diagnoser. Ett feil prøvesvar har konsekvenser for både tiltak, behandling og utfall. Blodprøven er en liten del i det totale bildet, men kan gi utfall som varierer fra liv til død.  

En del av traumeteamet 

Når traumealarmen går og en pasient kommer inn til akuttmottaket, er bioingeniørene en del av teamet som står klar og tar imot. I sånne situasjoner er det svært viktig å ta blodprøver raskt. Deretter tar de med prøven til laboratoriet og gjør analyser så fort som mulig. 

En blodprøve kan avsløre mye om et menneskes helse. Blant annet oppdager de skader på organer. En lever vil for eksempel slippe ut spesifikke enzymer. Det samme vil hjerte og nyrer.  

- Noen ganger er det faktisk vanskelig å finne blodet, spesielt hvis det er i forbindelse med en ulykke og pasienten er kald og har dårlig blodtrykk. Da kan det være utfordrende å få en blodprøve i det store og hele, sier Knutsen.

Stor bredde 

Ved et lite sykehus som Helgelandssykehuset kreves det at ansatte kan mye om alt. 

- På et stort sykehus er laboratoriene mer spesialiserte. Kanskje får du bare jobbe med det ene fagfeltet. Her har vi en større bredde og får brukt alt vi har lært. Vi jobber selvstendig og har et stort ansvar. Vi ser hele spekteret og får bruk for hele utdannelsen vår, forteller Svensson. 

Bioingeniører har nær kontakt med mange mennesker. Både i sitt eget team inne i laboratoriet, i tillegg til samhandling med mange andre yrkesgrupper på sykehuset. Kommunikasjon og samarbeid er viktige egenskaper for å lykkes. 

- Om morgenen tar vi blodprøver av de innlagte pasientene. Da går vi fra rom til rom og er ofte de som vekker dem den dagen. Det et lite lokalt sykehus og vi kommer tett på pasientene. Noen kjenner oss igjen når vi kommer. «Å ja, det er blodprøver», og det synes vi er veldig fint, sier Åsa Hestvik. Mette Knutsen legger til: 

- Vi er på fødeavdelingen og tar blodprøver av de nyfødte, og vi er på intensiven hos pasienter som ligger i respirator, og så er det pasienter i poliklinikken. Vi har liksom alt. Alle kategorier mennesker. Det er et stort mangfold og et bredt fagfelt vi navigerer i. 

Helikopter i luften

Har vi en stilling som passer for deg?

Klikk deg rundt og finn hvilken jobb du har mest lyst på

Helsepersonell som jobber sammen

Livet på Helgeland

Å jobbe i Nord er ikke for alle. Besøk vår karriereportal å se hva Helgeland og Helgelandssykehuset har å by på. Kanskje er dette plassen for deg!